Ikke alle turer går som planlagt

Det som skulle være en «planketur» fra Ringkollen til Lommedalen ble en våt opplevelse i et høstlig Krokskogen.

For første gang skulle jeg ta Skiforeningens sykkelbuss til Ringkollen. Turen var bestilt og yr.no meldte om lettskyet/sol med temperaturer rundt 10 grader. Forholdene skulle dermed være utmerket for en søndagstur gjennom Krokskogen.

Søndagen kom med duskregn, men heldigvis litt mildere enn varslet.

Jeg hadde planlagt en rute som gikk via Jaklefoss til Damtjern, deretter videre til Løvlia og By i Lommedalen. På turen opp fikk jeg tips om at det var en bedre rute å sykle i retning Øyangen siden turen til Damtjern via Jaklefoss medførte at en startet med å sykle ned fra Ringkollen for så å klatre opp igjen til Damtjern.

Dermed ble turen endret og vi satte kursen mot Øyangen. Jeg hadde dessverre tatt med meg feil kartblad, noe som ble fatalt.

Turen langs Øyangen var merket med navn som jeg ikke kjente igjen. Dersom jeg hadde tatt med rett kartblad (Nordmarka nord) ville vi neppe syklet opp til Vambutjerne. Vi trodde dette var veien og siden vi hadde fått informasjon om at det var et parti med «trillesti» startet vi på noe som var merket «kjerraveier» ved Vambutjern. I begynnelsen gikk det greit å sykle på «kjerraveien», men snart ble det umulig og vi måtte trille sykkelen. Vi fortsatte enda et stykke og passerte myrområder, bekker samt noen høydedrag før vi fant ut at dette neppe var en «trillesti».

Vi snudde og vasset tilbake til grusveien ved Vambutjern for så å sykle tilbake til Øyangen. Nå fulgte vi merket løype «Spålsveien» og kom til den rette «trillestien» ved Steinbutjern. Plankene var glatte og et par turer ble det i myra før vi igjen var tilbake på grusveien.

Turen videre til varmestua ved Damtjern gikk som planlagt. Partiet langs Storflåtan over til Damtjern er lettsyklet og idyllisk.

Vi tok lunchen ved Damtjern før vi tok fatt på bakkene opp til Løvlia. Du sykler litt nedover veien mot Sundvollen for å finne grusveien opp mot Løvlia.

Ved Løvlia skal det være en trillesti over til Ingjerdsbrenna. Vi var definitivt for raske ved Løvlia og fulgte det som var merket «Skogsti». Igjen var det greit i begynnelsen, men så ble stien smalere, nye myrområder måtte passeres og sykkelen ble båret opp høydedrag. Det var ingen god følelse når vi forsto at vi hadde gått i ring og var tilbake på Løvlia. «Skogstien» er sikkert en fin rundtur, men ingen fornøyelse når en må bære en sykkel.

Tilbake på Løvlia fant vi trillestien. Selv om det ble mye trilling var det betydelig enklere nå enn på «skogstien». Det er ca 2,2 km med trillesti før en kommer ut på grusvei. Skiltingen viser nå Kleivstua og Lommedalen.

Nå var vi på kjente veier og turen ned til By i Lommedalen gikk greit. Den grove grusen på veien gjorde nedfarten mer krevende enn ventet. Selv med full demping fikk en ofte en følelse at sykkelen «svømte».

Vi tok traséen langs Tverrelva på nordsiden av elva. Fra By gikk det raskt til Bærums Verk på asfalt.

Ser man bort fra våre feil veivalg med Vambutjerna og Løvlia er traséen via Øyangen en utmerket rute fra Ringkollen.

Legg igjen en kommentar